MINORITETENE I SAPA

Les mer om minoritetene i Sapa

Red Dao minoriteten

Hvor kan man besøke minoriteten:

Du kan besøke Red Dao minoriteten i landsbyene Ban Lech, Nam Toong og  Supan village.

Historie:

Opprinnelsen av Red Dao folket er usikker. Det antas at de ankom ikke lenge før H’mong på 1700-tallet.

Språk:

Red Dao talespråket tilhører H’mong – Dao språkfamilien. Skriftspråket er basert på kinesiske tegn som er tilpasset deres egen skrivemåte.

Tro:

Dao religionen har elementer av konfucianisme, buddhisme og taoisme. De tilber familiens forfedre sammen med den legendariske hellige mann Ban Vuong, som regnes som Dao-folkets tidligste stamfar.

Klesstil:

Red Dao kvinnene bruker vanligvis en lang bluse over bukser. Klærne er fargerikt brodert med mønstre på begge sider. Menne har vanligvis en kort skjorte med lange bukser og et skjerf på hodet. Både menn og kvinner har et firkantet stoff på baksiden av skjortene, som symboliserer at de er Guds barn. De har liknende frisyrer – langt på toppen mens resten er glattbarbert. Mange kvinner barberer også øyenbrynene. Kvinnene har også en særegen rød trekantet turban dekorert med sølvmynter og røde dusker.

Boliger:

Det er et helt rituale som skal følges når Red Dao skal velge byggegrunn til et nytt hus. Om natten graver husstanden et stort rundt hull og fyller den med riskorn som representerer mennesker, kveg, bøfler, penger og eiendom. Familien tar så en avgjørelse på hvor de ønsker å bygge, basert på drømmene som kommer den natten. Om morgenen inspiserer familien hullet for å se om risen fortsatt er der – og hvis ikke, bliver huset bygget et annet sted.

Sosial organisering:

Red Dao menene spiller en dominerende rolle i familien, i samfunnet og i økonomien. Også i seremonier som ekteskap, begravelser  og bygging av nye hus har mannen den vesentligste rollen. Red Dao-folket har mange forskjellige slektsnavn. Hver slekt har sitt eget system med forskjellige mellomnavn for å skille mennesker fra forskjellige generasjoner.

Fødsel:

Red Dao-kvinnene føder vanligvis på sitt eget soverom med hjelp fra moren og søstrene. Den nyfødte får et bad med varmt vann. Familien henger grønne grener eller bananblomster foran døren for å forhindre at onde ånder bringer skade eller ondskap til barnet. Når barnet er 3 dager gammelt, arrangereres det et rituale for å hylle moren.

Ekteskap:

Foreldrene velger en partner for sine sønner. Når en gutt er fjorten eller femten år gammel, tar hans far ham med og besøker en jente som han synes er passende, som ser ut til å være sunn og ved god helse, go som kan hjelpe med husarbeid. De to som er valgt ut til å bli gift må deretter oppsøke en spåmann, som bedømmer om de er passende for hverandre, basert på et rituale der man bruker blandt annet kyllingben og deres horoskop.

Jentas verdi vises av hvor mange sølvmynter, kyllinger, griser og krukker risvin guttens familie må gi til jentas familie.

Under vielsen er det vanlig å strekke ut et bånd foran prosesjonen. Brudgommen bærer bruden på ryggen, og hun må trå over en velsignet saks for å krysse terskelen til hans hus.

Hvis en familie ikke har en sønn, kan familien kjøpe en brudgom, som vil leve lykkelig sammen med sin brud. Men hvis gutten er så fattig at hans familie ikke har råd til medgift, bliver han nødt til å bo sammen med brudens familie, noe som er en stor skam for ham.

Begravelse:

Når det er et dødsfall i en familie, skal den avdødes barn invitere en mann kalt thay tao som skal overvåke ritualene og finne det rette jordstykke til en grav. Den avdøde er pakket inn i tekstiler og plassert i en kiste i huset. Graven er bygget av steiner. Tidligere ble den avdøde kremert, hvis han var over 12 år. gammel.

Begravelsesritualene skal sikre at den avdøde hviler i fred. Seremonien, som varer i tre dager, faller vanligvis sammen med innvielsesritualer for unge Red Dao gutter. Den første dagen blir den avdødes ånd frigjort, den andre dagen er det tid til å tilbe den avdøde i hjemmet, og den tredje dagen er det guttens innvielsesrituale.

Gutten må sitte på en trone på det høyeste stedet i landsbyen helt til han faller ned i hengekøyene som henger under ham. Dette skal symbolisere at han faller fra himmelen for å bli født på jorden – et annet symbol på Red Dao troen som sier at de er direkte etterkommere av Gud.

Black Hmong minoriteten

Hvor kan man besøke minoriteten:

Du kan besøke Black H’mong minoriteten i landsbyene Supan, Y Ling Ho, Lao Chai og Cat Cat.

Historie:

Black H’mong immigrerte fra Kina for ca. 300 år siden.

Språk:

Talespråket tilhører H’mong – Dao språkfamilien. H’mong skriftspråket ble romanisert / latinisert i 1961 men er lite brukt i dag.

Tro:

Mange steder er reservert for tilbedelse i et H’mong hus. Det er et eget sted for forfedre, for husets ånd, for kjøkkenets ånd og til og med for dørånden. Det er forskjellige ritualer som forbyr folk å komme inn i et H’mong hus eller i landsbyene deres. For eksempel indikerer en grønn gren ved inngangsdøren at det er forbudt å komme inn.

Klesstil:

Black H’mong kvinnne er kjente for å lage tekstiler og stoff av hamp og farge det med en dyp indigoblå farge. De har lange bluser dekorert med batikkblomster over korte bukser, og vikler lange skjerf rundt bena. De setter det lange håret opp i en topp, og har en blå turban på hodet. Mennene har lange jakker med skjorter under, og lange figursydde frakker som har broderier på kragen, samt en liten hatt. I dag har noen H’mong vietnamesisk eller vestlig klesstil.

Sosial organisering:

H’mong kvinner bliver respektert i samfunnet, og likestilles med menn. Ektemenn og hustruer er veldig kjærlige og gjør mange av oppgavene sine sammen, som f.eks. å gå på markedet, arbeide i åkerne og besøke slektninger. På denne måten hjelper de hverandre med å utvikle et sterkt sosialt liv.

Festivaler:

I likehet med de andre minoriteten har Black H’mong mange forskjellige festivaler året rundt. De sørger for at det alltid er tid til samfunnsaktiviteter, som spiller en vesentlig rolle i deres liv. En av de viktigste festivalene er nyttår, som de feirer i en hel måned. Det skjer nesten en måned tidligere enn det vietnamesiske Tet. I løpet av nyttårsfeiringen spiller guttene på fløyte og jentene spiller på et instrument laget av to blader. De tilbringer tid sammen og og spiller tradisjonelle spill.

Ekteskap:

For Black H’mong er det viktig at en jente vet hvordan man skal brodere og hvordan hun skal arbeide effektivt på markene. Disse ferdighetene er viktigere enn hennes utseende og skjønnhet. Gutter og jenter får lov til å bli kjent med hverandre før de gifter seg. De drar til «kjærlighetsmarkedet»der de spiser og synger sanger sammen. Etter dette kan gutten foreslå ekteskap, og hvis jenta samtykker, så flytter hun inn i hans hus. Hun får et lite rom der hun får besøk av guttens mor og søstre, som gir henne mat for å være med til å overtale henne til å godta ekteskapet.

Gutten skal gi brudens familie sølvmynter, griser, kylling, og risvin til vielsen. Bruden har tid til å bestemme seg for om hun godtar eksteskapet – selv etter å ha bodd med gutten i noen dager, kan hun velge å bryte avtalen deres. Hvis gutten ikke har en gave å gi jentas familie, bor han i hennes hus frem til han har mulighet for å gifte seg med henne.

Begravelse:

Når det er et dødsfall i familien, avfyrer den avdødes barn et skudd for å gi beskjed til alle i området. Folk i landsbyen kommer til den avdødes hus med hva de nå måtte ha – kyllung, ris, en liten grise eller risvin – for å hjelpe familien. Alle synger og spiser til den avdøde blir pakket inn i tekstiler og båret til graven av en gruppe mennesker, mens selve kisten, som har blitt oppbevart i en hule i nærheten, blir båret av en annen gruppe mennesker. Begge grupper skal løpe raskt avsted for å møtes ved graven, så den avdøde skal glemme veien hjem. Hvis den avdødes familie ikke er i stand til å føre tilsyn med begravelsesritualene, kan de vente i noen år før de organiserer et spesielt rituale som kalles ma kho. De inviterer folk i landsbyen til et sted i nærheten av selve graven, og begravelsen blir så en feiring, der de synger og danser.

Tay minoriteten

Hvor kan man besøke minoriteten:

Du kan besøke Tay minoriteten i landsbyene Ban Ho og Thanh Phu.

Historie:

Tay er den tidligste kjente minoriteten i Vietnam, og man antar at de er kommet fra innlandet i Sørøst-Asia rundt 500 år f. Kr. De slo seg ned i nord, i dalene rundt Sapa.

Sråk:

Tay-språket tilhører Tay – Thai språkgruppen. Alfabetet er basert på det latinske alfabetet, og ble uttenkt i 1960, og det likner Viet alfabetet.

Tro:

Tay tilber forfedre, husånden, kjøkkenånden og jordmoren.

Klesstil:

Den tradisjonelle kjolen er laget av indigofarget bomull. Den er vanligvis veldig enkel, med lite broderier eller annen dekorasjon. Kvinnen kler seg i en enkelt skjort med sølvknapper foran og svarte bukser. Både kvinner og menn har fargerike skjerf på hodet. I dag ser man ofte Tay folk som kler seg i vietnamesiske og vestlige klær.

Sosial organisering:

Det sosiale systemet likned tidligere et føydalsamfunn. En mann i hver landsby eide jorden, skogen og elvene. Han styrte over folket som bodde her. Dette systemet ble brukt i starten når Tay slo seg ned i området, men tok slutt på 1800-tallet.

Tay-folket bor nå i landsbyer med blandede etniske grupper, inngår ekteskap på tvers av etniske grupperinger og forlater sine opprinnelige bosteder i området for å få arbeid andre steder. De har adoptert andre elementer av Kinh-kulturen og setter og ut av de grupper som taler tai, blir de ansett for å være de best integrerte i vietnamesisk kultur.

Fødsel:

Under graviditetn og etter fødsel må moren og faren unngå mange ting for å sikre at både moren og barnet er friske, for at barnet skal vokse raskt og sterkt og for å unngå onde ånder. Når den nyfødte er tre dager gammel, er det et rituale til ære for jordmoren. En måned etter fødsel er det en feiring for å navngi babyen.

Ekteskap:

Unge Tay menn og kvinner kan selv bestemme om de vil være kjærester, men beslutningen om ekteskap hviler på foreldrene. Guttens foreldre har bruk for å vite lykken og hellet som ligger i stjernene til den eventuelt kommende brud, så de kan sammenlikne den med sin sønns. Derfor konsulterer de en astrolog, som vil bedømme hvor godt de passer sammen. Hvis deres stjernetegn passer godt sammen, kan eksteskapet finne sted.

Etter brylluppet blir kona hos foreldrene til hun blir gravid. Hun flytter inn i mannens hus i de sene stadiene av graviditeten.

Begravelse:

Begravelsesritualene likner de vietnamesiske. Begravelsen bringer avdødes ånd til livets verden. Tre år senere er det et rituale for å bringe ånden til forfedrene og for å avslutte sorgperioden. Det er en årlig dag til ære for de avdøde.

Boliger:

Tay-folket bor stolpehus som opprinnelig ble bygget for å beskytte dem mot ville og farlige dyr. I dag blir 2. etasje brukt til lager og til matlaging. Når man bygger et nytt hus, skal eieren være nøye med å velge riktig sted. Mange faktorer vurderes, inkludert alder og horoskop. Den dagen eieren og hans familie flytter inn i det nye huset, skal familiens leder tenne et bål og holde det brennende hele natten.

Mat:

Tay-folket spiste som regel klebrig ris (sticky ris – en egen rissort), men spiser nå vanlig ris. Til en festlig anledning lager de mange forskjellige kaker, f.eks. firkantet riskake (banh chung – symbol på jorden), rund riskake (banh day – symbol på himmelen) til nyttårsfeiringen og knust klebrig ris som er stekt (com) til feiringen for midthøstfesten eller månefesten.

Risproduksjon:

Tay-folket bruker tradisjonell dyrking av våt ris. Risen dyrkes i skråninger med lite vann, og bruker vanningsmetoder somder de graver grøfter og anlegger bekker.  Ved å praktisere denne intensive dyrkningsmetoden, produserer de store mengder mat.

Xa Pho minoriteten

Hvor kan man besøke minoriteten:

Du kan besøke Xa Pho minoriteten i landsbyen My Son.

Historie:

Xa Pho folket kom til Vietnam for rundt 200 – 300 år siden. Noen mener at klærne deres viser at de immigrerte fra de sørlige øyene i Asia, som f.eks. Malaysia og Indonesia.

Språk:

Språket deres tilhører den tibetansk-burmesiske språkgruppen. Andre minoriteter sier at Xa Pho folket kan snakke de fleste andre språk i området, men det er «vanskelig å høre språket deres, da det lyder som fuglesang».

Klesstil:

Klesstilen er veldig forskjellig fra andre minoriteter. Kvinnene har på seg en kort skjorte med et langt skjørt laget av indigofarget hampestoff. De bruker en skarp rødfarge på tråden når de broderer og dekorerer sine klær.

Sosial organisering:

Xa Pho – samfunnet er særdeles sterkt og naboer spiller en viktig rolle i landsbyene deres. Hvis en familie mangler mat, kan de besøke sin nabo til hvert måltid. Hvis begge familier mangler mat, går de sammen til en tredje familie. Hvis hele landsbyen mangler mat, vil alle gå ut i skogen for å finne frukt og grønnsaker. Når en familie slakter en høne eller en gris, kan alle i landsbyen komme og få en matbit uten å være invitert.

De er delvis selvforsynte; de dyrker tørr ris men for det meste av tiden lever de av det naturen har å tilby. Mens andre minoriteter bor sammen i landbyer, er  Xa Pho folket skye og lever isolert. Det er kun en stamme som bor i Sapa, og de har en lav levestandard sammenliknet med andre minoriteter i dalen.

Fødsel:

Etter at en kvinne har født et barn, forhindres fremmede å komme inn i huset. Familien henger enten en hatt på en trestamme foran huset, eller bruker en svartmalet stamme med grønne grener som kalles dum dum for å advare folk om å komme inn. En navnesermoni utføres 12 dager etter fødselen. Hver person har to navn – det ene navnet brukes vanligvis, og det andre navnet blir brukt når man tilber forfedrene og når man selv blir tilbedt etter sin død.

Ekteskap:

Unge Xa Pho har rett til seksuell samkvem før ekteskap. Xa Pho har lav befolkningsvekst, så mannen vil være sikker på at hans partner kan få barn. Ekteskapet blir organisert etter at det unge paret vet at kvinnen er gravid. Den kommende bruden lager brudekjolen sin selv, mens brudgommen forbereder griser, høns og den øvrige maten som skal bruket til bryllupet.

Begravelse:

Den avdøde ligger midt i huset, med hodet i retning av familiens alter. Vann som blir brukt til å vaske den avdødes ansikt, blir stående så det kan fordampe. Ved siden av alteret skal det være en bolle med ris med noen spisepinner i og et stykke grillet eller stekt kylling. Avdødes barn legger halm rundt trekisten, da halm tidligere ble brukt til madrasser. Kisten blir begravet i en grav eller i et gravkammer. Det skal komme mange mennesker i begravelsen, for på den måten kan man sikre seg at den dødes ånd ikke blir værende på kirkegården eller i gravkammeret.

Boliger:

Xa Pho-folket bor i hus som delvis er bygget på stolper og delvis er bygget direkte på bakken. Møblementet er enkelt og er laget av bambus eller rotting.

Kunstneriske aktiviteter:

Xa Pho danser ved mange anledninger – bryllup, begravelser, fødsel og også når de har matmangel. Dansestilen er veldig forskjellig fra andre minoriteter. Ledsaget av trommeslag tar de hverandre i hendene og danser i en ring rundt et bål.

Giay minoriteten

Hvor kan man besøke minoriteten:

Du kan besøke Giay minoriteten i landsbyen Ta Van.

Historie:

Giay-folket immigrerte fra Kina for 200 år siden. De er sterkt preget av kinesisk kultur.

Språk:

Giay-folket snakker et språk fra Tay – Thai språkgruppen. De har ikke et eget skriftspråk.

Klesstil:

I likehet med Tay minoriteten kler Giay-kvinner seg i enkle klær. De bruker en bluse med split i sidene og knapper i høyre side sammen med mørke indigorfargede bukser. Bluesene er i forskjellige farger, alt avhengig av kvinnens alder – de eldre kvinnene bruker som regel mørke farger. Kvinnene vikler håret rundt hodet og setter det på plass med røde tråder. Giay har, i likhet med andre minoriteter, tilpasset sin klesstil mere og mere til  vietnamesisk og vestlig stil.

Sosial organisering:

Før revolusjonen i august 1945, ble Giay folket delt i forskjellige klasser. Overklassen var de som offisielt eide jorden. De betalte soldater og husholdersker for å ta seg av bryllup og begravelser. Bønder som arbeidet på sine egne marker betalte skatt i tillegg til det harde arbeidet med jordbruk.

Fødsel:

Gravide kvinner må unngå mange ting – blandt annet blir ikke ved brent helt opp, fra toppen til bunnen, for å unngå komplikasjoner ved fødselen. Og kvinnene har ikke lov til å delta i begravelser eller i åndetilbedelse, i frykt for at de skal miste sin sjel.

Når fødselen er forestående, ofrer den gravide til Mor-ånden. Når babyen er en måned gammel, ofrer de til forfedrene. Samtidig gir de babyen et navn, og etablerer barnets horoskop, som senere blir brukt til å velge en partner for ekteskap, og for å fastslå det korrekte tidspunktet for å bli plassert i kisten når han eller hun dør.

Ekteskap:

Ekteskapsprosessen er sterkt basert på kinesiske tradisjoner. En mellomperson mellom mann og kvinne er viktig, da den personen hjelper med å foreslå ekteskap til en potensiell brud. Når dette er skjedd, gir brudgommens familie bruden et halskjede og et armbånd for å vise sine intensjoner – som en slags forlovelse. Til bryllupet skal brudgommens familie tilby brudens familie mat og penger, og gi nære slektninger en kylling, en and og en sølvmynt. Når de så er gift, bærer brudgommen bruden på sin rygg til sitt hus, for hvis hun går til fots, vil hennes ånd finne veien tilbake til hennes foreldre.

Begravelse:

Giay-folket tror at hvis en begravelse er velorganisert, vil den avdøde lykkelig dra til himmelen med sine forfedre. Hvis ikke vil den avdøde bli tvunget til å leve i helvete eller bli et dyr. I en rik familie kan begravelsen vare i fem til syv dager med ekstra ritualer som f.eks. å løpe langs elven for å lede ånden i en prosesjon. Barna må sørge over foreldrenes død i ett år.

Tro:

Et Giay alter ligger plassert midt i huset. Det er tre røkelseskåler fra venstre mot høyre, for å tilbe kjøkkenguden, himmel og jord, og familiens forfedre. Hvis husets herre er en svigersønn som ønsker å tilbe sine foreldre, skal han sette en fjerde røkelseskål helt til venstre. Hvis familien ikke har et alter for morsånden, setter de en femte røkelseskål til høyre. Noen familier setter opp et lite alter ved siden av det store, for å tilbe sine svigerforeldre.